Ialysos (gresk: Ιαλυσός, også kjent som Trianta) er en by, arkeologisk område og en tidligere kommune nordøst på øya Rhodos, vest for Kapp Zonari. Nabodistriktene, byen Rhodos i øst, Kallithea i sørøst og Petaloudes sørvest og vest. Siden kommunereformen i 2011 er Ialysos en del av kommunen Rhodos.[1] Ialysos er den nest største byen på øya Rhodos. Befolkningen er på rundt 12 000, og byen er lokalisert 8 km vest for Rhodos, øyas hovedstad, på øyas nordvestkyst.

Området Ialysos på nordvestkysten av Rhodos var bosatt fra forhistorisk tid. Ialysos fikk sitt navn fra Ialysos, en datter av Danaos.

En betydningsfull minoisk bosetning (ca. 1600-1370 f.Kr.) har blitt avdekket. Det er avdekket flere minoiske krukke- og steingraver, freskoer i bygninger gjort av naturstein, bronseobjekter og et lite antall importerte steingods, hovedsakelig fra østlige Kreta, som har blitt tolket som minoiske.[3] Det er mulig at det er like mye en minoisk innflytelse som minoisk kultur, da det også synes å være en innflytelse fra Anatolia grunnet tolkningene av gravskikkene. Et anatolisk trekk er at gravene, pithoi, er plassert i horisontal posisjon med en steinplate som lokk.

Takket være Ialysos' geografiske posisjon var området et betydningsfullt stoppested i sjøvegen mot Kypros fra Kreta. Det er påvist innflytelse fra Kypros, ikke bare i gjenstander, men også i kypriotiske graver. Den kulturelle forbindelsen til Anatolia er vist i keramikken. Steingods fra Rhodos hadde sin egen regionale stil som kombinerte minoiske og anatoliske trekk og som ble produsert ved et eller flere verksteder og eksportert til andre øyer i Egeerhavet, som Kos. [5] Det er også påvist at en meget stor andel av meget fint keramikk ble importert fra Argolis på Peloponnes.

Kontakten med det greske fastlandet ble øyensynlig etablert tidlig og ble etter hvert dominert av bronselalderkulturen Mykene, og som kom til å dominere øyene i Egeerhavet, inkludert Kreta. Mykensk kultur er bevitnet i flere kammergraver i nærheten, lokalisert i de omliggende åsene av Makria Vounara og Moschou Vounara (1700-1400 f.Kr.). Strukturelle levninger fra byen er derimot få og vanskelig å påvise.I løpet av 1100-tallet f.Kr., som sammenfaller med sammenbruddet av den mykenske kulturen, er det blitt sett betydningsfulle endringer i gravritualene på Ialysos. Det er blitt sett i sammenheng med en oppblomstring i den maritime aktiviteten som knyttet østlige Middelhavet med sentrale Europa, og til den minoriske og mykenske verden. Det synes som det var økt kypriotisk tilstedeværelse, særlig i gravskikkene. Ialysos og Rhodos var ikke nødvendigvis selv aktiv i sjøtrafikken, men kan ha fungert som en mellomstasjon. De ulike innflytelsene kan indikere en etnisk blandingskultur via samgifte.